De fleste tapte brett taper vi i de første ti sekundene, før noe som helst har skjedd. Brettet åpner, øyet finner en åpenbar kombinasjon nede i venstre hjørne, fingeren gjør den — og først etter fire–fem trekk oppdager vi at målet aldri handlet om det hjørnet. Da er en tredel av trekkene borte.
Denne teksten handler om de sekundene. Ingen triks, ingen skjulte innstillinger: bare fire ting det lønner seg å se etter mens brettet fortsatt står stille.
Målet står øverst, og det er sjelden «lag kombinasjoner»
Øverst i hjørnet står nivåmålet, som regel som et lite bilde med et tall under. Det er den eneste linjen på skjermen som forteller hva runden går ut på, og den varierer mye mer enn folk tror. Noen brett vil at du skal fjerne gelé under rutene. Andre vil at en ingrediens skal falle helt ned til underkanten. Atter andre ber om et antall av én bestemt farge, eller om at et visst antall spesialbrikker skal lages.
Forskjellen er ikke kosmetisk. På et gelébrett er hvert trekk som ikke treffer gelé et bortkastet trekk, uansett hvor mange poeng det gir. På et ingrediensbrett er poeng nesten irrelevant — det som teller er om kolonnen under ingrediensen er åpen. Å lese målet først er hele forskjellen mellom å rydde brettet og å rydde riktig del av brettet.
Tell rutene, ikke fargene
Neste steg er å se hvor målrutene ligger. Ligger geléen samlet i én blokk, eller er den spredt i fire hjørner? Ligger ingrediensen allerede i en åpen kolonne, eller står det tre lag med sjokolade under den? Et brett med fem gelérutert i samme klynge er et kort brett. De samme fem rutene fordelt på fire kanter kan være dobbelt så dyrt i trekk, selv om tallet i hjørnet er identisk.
Her er det verdt å bruke et par sekunder ekstra. Trekkbudsjettet ditt er som regel mellom tjue og tretti trekk, og hver klynge du må åpne separat koster typisk tre til fem av dem.
Finn ut hvor bunnen er
Brettene i disse spillene er sjelden rektangler. De har hull, avsatser og kolonner som ender halvveis oppe. Når noe skal falle — en ingrediens, en nøkkel, en nøtt — er det bare kolonnene med åpen bunnkant som teller. En ingrediens som står over en lukket avsats må først flyttes sidelengs, og sidelengs flytting koster ett trekk per rute.
Det er også her de fleste «umulige» brett viser seg å være helt vanlige brett spilt i feil rekkefølge. Åpne kolonnen først, flytt ingrediensen etterpå.
Fem spørsmål før første trekk
- Hva ber målet om, og hvor mange enheter av det gjenstår?
- Hvor på brettet ligger målrutene — samlet eller spredt?
- Hvilke kolonner har åpen bunn?
- Hvor mange trekk har jeg, delt på antall klynger jeg må åpne?
- Finnes det en spesialbrikke jeg kan lage i nærheten av målet i stedet for der det er lettest?
Det siste spørsmålet er det som gir mest igjen. En stripet brikke laget rett ved siden av geléen er verdt tre av samme brikke laget i motsatt hjørne, og kombinasjonen som lager den koster like mange trekk begge steder.
Når brettet faktisk er urettferdig
Det finnes brett der utgangsstillingen er dårlig: målrutene ligger i to motsatte hjørner, trekkbudsjettet er stramt, og de første kaskadene faller feil vei. Det skjer, og det er ikke innbilning. Forskjellen på et dårlig brett og dårlig spilling er likevel enkel å måle: hvis du taper med tolv enheter igjen på måleren, var det brettet. Hvis du taper med én eller to, var det trekkene du brukte i det hjørnet der ingenting skulle skje.
Vår erfaring fra de fire titlene vi følger er at de aller fleste tap ligger i den andre kategorien. Det er dårlige nyheter for følelsen av rettferdighet og gode nyheter for spillingen — den delen kan du gjøre noe med.
Gjennomgangen over er kortversjonen. Den lange står i Candy & Match-3 Master Guide, med egne kapitler for gelé-, ingrediens- og ordrebrett.